Ragnhild Irmelin Knagenhjelm (29/12 1916 – 3/1 1975)
Mor 31 år, et år efter giftemål med far og 10 år før jeg kom til verden.
Mor ca 20 år senere, som jeg husker hun så ut etter besøk hos friserdamen. Den offisielle mor.
Den glade og varme kvinnen som var min mor
Et typiskt mor-dikt
En hyggelig NRK-historie
Del (valgt av PK) av originalartikkel: 2 gode NRK-øyeblikk og 1 dårlig av Petter Wallace, 2009
Trikken til Majorstua. Gå oppover Kirkeveien, sving inn Suhms gate. <!–more–> Dette var veien til Soria Moria. Og når jeg nå så sto der i krysset, 600 kilometer hjemmefra, og så slottet ligge der med den berømte klokken fra prøvebildet på murveggen, var det rett før motet sviktet. Inne i den marmorbelagte resepsjonen var det et yrende liv. Jeg snek meg bort til skranken og spurte etter Ragnhild Knagenhjelm.
Da jeg var 14 år var tante Ragnhild et ikon, før vi brukte det ordet på annet enn religiøse malerier. Nå har jeg glemt hva radioprogrammet hennes het, men hun lot barn fra hele Norge, ikke bare fra området rundt Majorstua, delta. En av dem var jeg, på rikstelefon fra Stavanger inn i studio. Jeg husker ikke hva jeg sa, hva jeg mente noe om, bare at det var første gang jeg noen sinne deltok i Radioen. Det var ikke på noen måte hverdagskost i en før-Idoltid. Faktisk var det ganske så oppsiktsvekkende, lærerne på Kannik skole kommenterte det seg i mellom: Petter i B-klassen har vært i Radioen. Det må være noe med ham.
Ragnhild Knagenhjelm kom ned i resepsjonen og håndhilste på meg. Hun takket meg fordi jeg hadde vært med i programmet hennes, selv om hun umulig kan ha husket det. Hun hadde med en barnetimebok som jeg fikk med som minne, og hun sa hun håpet jeg ville gjøre mer på Radioen senere. Så gikk hun. Det var et magisk øyeblikk. Selveste tante Ragnhild. Hun brukte kanskje fem minutter av sitt liv til å plante et frø i mitt. Uten dette møtet hadde jeg neppe beveget meg i retning av radio og TV.
Mors historie
(deler er fra Wikipedia)
Mor ble født i Mosjøen 1916 og var den yngste av fire søsken. Hun døde i Oslo 1975 og var da en barnebokforfatter, låtskriver, programsekretær på Barne- og ungdoms-avdelningen i NRK, lidenskaplig bridgespiller og en håpløs romantiker.
Student fra Frogner skole i Oslo 1936, avgangseksamen fra Handelsgymnaset 1938 og ansatt på Treides Handelsskole i Oslo fra 1938-41. 1941-1942 var hun revisor hos statsautorisert revisor Jacob Treider fram til 1942 da hun måtte flykte til Sverige.
Mor, og hele hennes familie, var involvert i motstandsarbeide i krigens begynnelse. Hennes mor (Ragnhild Fearnley) fungerte som et ”filter” for folk som ville anslutte seg til Max Manus. Min mor og hennes brødre var engasjerte i den ulovlige avisen ”Liberty Bell”. Storebror Arild Fearnley var en av ”reporterne”, mor ”trykket” avisen på stensilmaskinen i kjelleren på Treider, og lillebror Hartvig Fearnley (ble etter eget ønske kallt ”Styggen” fordi han hatet at alla sa ”han var så søt”) var distributør. Om jeg husker riktig, så ble jeg fortalt at Styggen ble tatt med en hel koffert med aviser og kraftig torturert av okkupasjonsmakten eller NS-folk. Mor og mormor flyktet til Sverige der mormor ble kjent med en Kai Knagenhjelm. Hun presenterte Kai for sin datter, de giftet seg i Stockholm 1946 og ble altså mine foreldre ca. 11 år senere.
Hun hjalp tydeligvis også Reidar Hedemann som senere skrev en bok om Gestapo.
Som ”Tante Ragnhild” var hun kjent leder av Barnetimen for de minste på 50-tallet. Hennes utgivelser derfra i 1956 ble av VG karakterisert som ”Morsomt”, men tegningene var groteske. Tre år senere kom en serie rim fra samme radioprogram, som samme avis mente var en ”opplagt julepresangsuksess”. Da NRK startet i 1960 ledet hun tidvis Kosekroken, som var det første ukentlig sendte program for barn. I 1961 forfattet hun pedagogiske tekster om trafikk-sikkerhet, utgitt av Landsrådet for Trygg Trafikk og finansiert av Storebrand, og i 1963 startet hun som programleder for radioprogrammet ”Trafikkhjørnet” sammen med trafikksekretær Arne Foss. Året etter fikk hun lederansvaret for ”Fra 1 til 10 på topp” sammen med Kjell Edlund. I 1969 var hun og Bjørn Egil Eide leder for radioprogrammet Spøkefuglen: ”Oss problembarn imellom”, og i 1970 startet hun ”Som du vil”, skjemtespalte for jenter og gutter som gikk til 1974. Knagenhjelms tekster var på flere plateutgivelser. For Radioteatret skrev hun tekst til oppsetningene ”Professor Solemann og de tre magiske saftdråper” med Kurt Valner (1961), ”En baker går om bord” med Edith Thronsen (1963), samt ”Forelsket i læreren” med Edith Thronsen (1964).
Mors utgivelser
(fra Wikipedia)
- Ragnhild Knagenhjelm (1956). ”Småtrall for småtroll”. Dreyer. Samling viser fra Barnetimen for de minste. (Mus. Christian Hartmann og ill. Grethe Berger).
- R. Knagenhjelm (1959). ”Fillefanten og andre filleting”. Dreyer (Ill. G. Berger).
- R. Knagenhjelm (1961). ”Den lille verden”. Svein Borge (Ill. Anna Tystad Aronsen).
- R. Knagenhjelm (1961). ”For sikkerhets skyld, 13 små trafikk-viser”. Trygg Trafikk (Ill. Roar Horgen).
- Kirsten Langbo, Kjell Lund, Ingebrikt Davik og Alf Prøysen, Barnas Trafikkplate / Barnas plate nr.12 (Phillips, 1961). Fire av hennes tekster: ”Trafikklys-vise”, ”Gå på venstre side”, ”Skiltevise” og ”Lise trafikklærer-vise”.
- Rikka Deinboll, Lauritz Johnson, R. Knagenhjelm, Helge Sverre Nesheim og Amund Schrøder red., (1962). Fortellinger og fabler. Aschehoug. Arne Bendiksen med Frank Cooks orkester, ”Lattertrollet” / ”Så moro det er” (Triola TN 446, EP 1966). Knagenhjelms to tekster.
- R. Knagenhjelm (1966). ”Plukke, plukke barnevers”. Dreyer [Ill. G. Berger som for dette arbeidet vant Illustrasjonsprisen 1966).
- R. Knagenhjelm (1967). ”Sove, sove, snille barn”. Dreyer (Godnattatekster, blant andre ”Du kjære snille måne”. (Ill. G Berger)
- R. Knagenhjelm (1972). ”Barnas trafikkteater”. Landsrådet for Trygg Trafikk.
- R. Knagenhjelm (1974). ”Nikotintrollet og andre viser og vers”. Landsforeningen mot kreft og Brage-Fram livs- og pensjonsforsikring (Ill. av G Berger).
- R. Knagenhjelm (1977) ”Plukke, plukke barnevers” (LP). Med Finn Ludt.
- Per Asplin, ”Hei alle barn, gøy med Per Asplin”. To av hennes tekster: ”Januarvise” og ”Skolefri og hyttekos” (Mus. Bjarne Amdahl)
Mors upubliserte dikt, Eros
(fra hennes hånskrevne diktbok)
Mor skrev alltid en masse dikt og vers. Små lapper med taktmønster lå litt overalt, eller så var det skriblet ned på et hjørne i en avis eller i en marg i en bok noesteds. Hun signerte sine dikt iblant med -RIK (som i Ragnhild Irmelin K) og mente at hennes initialer var et sikkert tegn på at hun engang skulle bli rik, noe hun ikke rakk å bli, i hvertfall ikke rik på penger.
Mor skrev ofte dikt om (ulykkelig) kjærlighet og man kan ikke lese denne bok uten å fundere over hvordan hun egentlig hadde det i livet. Visse dikt gir en en klump i magen…
Mor døde da jeg var bare 17 år så jeg var kanskje for ung til å oppfatte hennes eventuelle livskriser.
Eros: Din neste
(første diktet i hennes hånskrevne diktbok)
Din neste
I som har penge til å kjøpe mat,
I som har penge til frukt og salat,
tenker I på dem som ingenting har,
kanskje de har verken mor eller far.
Faren han fisker den dagen så lang,
får ikke fisker en eneste gang,
barnene skriker og roper på brød,
kanskje en dag ligger barnene død.
Moren hun går der med mave så stor,
inne i henne det femte barnet bor.
Så stavner hun ut for å fiske en dag,
da klynker et barn mellom skjørtenes flag.
Er det no rart at til drikk han får trang
når han kan glemme sin sorg med en gang.
Er det no rart at han bliver brutal,
er det no rart at hans kone blir gal.
Stabekk i 1928 (dvs.12 år)
Eros: Side 3/4
Sommer eller kontordamens sukk
Solen skinner inn til meg,
spøkefull og lunet!
Ber meg komme ut til seg
og bli riktig brunett!
Solen, solen tra la la!
Spøkefull og lunet –
Kjærest har jeg alle egne,
kjærest har jeg alle vegne!
Men mot solen er jeg trofast!
Solen, solen tra la la!
Kjærest alle vegner
– 1939 (dvs. 23år)
Sytten år
Jeg har kjærest lang og tynn –
du har kanskje mange?
Eller hva er dobbelt synd,
du har kanskje ingen?
Jeg har kjærest, tra la la
Jeg er så forelsket
Går omkring og er så glad
hele, hele dagen!
Jeg har kjærest, men nu sist
elsket han meg ikke.
Jeg går rundt og er så trist
hele, hele dagen!
Jeg har ingen kjærest mer.
Livet er så ensomt!
Det er vinter og det sner.
Blir det aldri sommer?
Eros: side 91/92
Smerte
Jeg har tatt ut hele kvoten
av min lykke her på jord.
Jeg er rykket opp med roten,
jeg er kastet over bord
Jeg har tømt min smertes beger,
jeg har gjennomlevet skam.
Og om tiden kanskje leger
vil jeg aldrig glemme ham.
Han har hevet meg til tinder
som de ferreste kan nå.
Han har gitt meg skjønne minner
Han har drept meg etterpå.
Og jeg ber Vår Herre fri meg
fra å elske noen mer.
Jeg har tusen djevler i meg,
og jeg tåler ikke fler.
– RIK
Et hjerte går ville veier
Et hjerte går ville veier
et hjerte er famme fatal.
Det er som det ikke eier
alminnelig gjengs moral.
For du er blitt glad i en annen,
og det har ditt hjerte bestemt.
Og troskap mot ektemannen,
er plutselig borte og glemt.
Et hjerte går ensomme stier
og spør ikke hva man bør.
Du synker i kne og tier
for ingenting er som før.
Ditt hjerte har snedig drevet
deg akkurat dit det vil
og ganske selvfølgelig krevet
å drive sitt eget spill.
Mitt hjerte gikk ville veier.
Det tumlet omkring med meg.
Og nå er det alt jeg eier.
Jeg takker mitt hjerte for deg.
Eros: side 93/94
Mellomakten
Jeg føler meg som en brikke
i livets alvorlige spill.
Med forbud; Du skal; Du skal ikke
og aldri få si det du vil.
Jeg er som en skuespiller
som tolker en mellomakt
Instruktørene bryr seg filler
hvis bare replikken bir sagt.
Jeg spiller en innøvet rolle
hvor andre har gitt min replikk.
Og maskene må vi holde
Det kalles for folkeskikk.
Jeg står her på livets scene
og later som om jeg er fri.
Men alle så er vi alene
i rollen vi lever i.
Vi smiler og spiller teater,
vi får ikke være oss selv.
Vårt liv blir et kaos, et krater
Vårt jeg har vi sagt farvel.
Og livet har blitt et fengsel
med doden som endevei.
Mitt liv ble en evig lengsel
etter å flykte til deg.
Tåren
Du som er hele min verden
bøyet ditt hode i gråt.
Jeg merket det da jeg strøk deg
og kjente at kinnen var våt.
Kjære vi skal ikke skilles!
Snart er det sommer igjen,
og holder vi bare sammen,
skal ingen få ta fra oss den.
Du som er hele min glede,
la meg få kysse din munn,
og takke for alt det du ga meg
takke for hvert sekund.
"Tante Ragnhild" er borte
Plutselig en dag mens hun spilte sin tirsdags-bridge, så fikk hun et slaganfall og døde kort tid etter. Hun ble 58 år.
Det helt utenkelige ble virkelighet. Jeg var 17 år og ble nesten paralysert av sorg og tomhet. Husker det nesten ikke selv, men jeg gikk direkte til min beste venn Ole Herman’s mor, ”tante Gerd”, som tok hånd om meg. Familien Larsen var som en reservefamilie for meg, på mange ulike plan, de kommende år.
Nekrologen er skrevet av mors gode venn Frank Nordli.
ps.
Far, som var departementsråd i Arbeidsdepartementet, fortalte under en middag hjemme at han og mor var bedt til middag hos kongen (Olav V). Mor: ”Åh, når da”? Far: ”Tirsdag den …” et halvår senere. Mor: ”Åh tirsdag, det går ikke. Da spiller jeg bridge”! Hun gikk ikke.
pss.
Far 77, tante Ses 81, Jakki utflyttet, og jeg 18 år på juleaften. De gamle gikk å la seg kl 22. Da gikk jeg til familien Larsen. Tante Gerd hadde spart en stor porsjon multer med krem til meg. Hun visste at var det beste jeg visste.
Mors plass i hierakiet:
